Safran har lenge vært brukt i ulike kulturer som medisinsk plante. Mesopotamians og grekerne brukte safran som magemedisin. For medisinsk bruk av safran i mageblødning ble følgende resept foreskrevet: oksefett, safran, koriander, myrte og agarwood. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p34-35)

Homer snakket allerede i Iliaden om safran, under navnet Krocoz, og pekte på bruken av safran som medisin og parfyme. Og som noen forfattere bekrefter, under bacchanals (romerske drikkefester) ble safran sprinklet på bakken, fordi aromaen bidro til å oppfordre gjestene.

Problemer med tenner og øyne ble løst i Egypt med safran: f.eks. safranpulver oppløst i vann i øynene mot grå stær. For å styrke tennene spiste man hele Ccrocus stativa. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p36)

Dioscorides sa en gang: «Safran stimulerer begjær og i form av en komprimering lindrer det betennelsene som har noe av brannen til Saint Anthony» (Han refererer her til Herpes zoster, også kalt helvetesild eller zona).

Perserne brukte safran som afrodisiakum, blandet det i mat for å opplyse sinnet og å diflank melankoli eller melankoli (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p41). Perserne trodde at safran kunne få depresjon, melankoli og melankoli til å forsvinne. Ifølge dem har safran også narkotiske egenskaper. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p105). Perserne brukte også safran for alvorlig diaré (dysenteri) og flaks.

Alexander de Grootte brukte nesten en kopp safran om dagen. Han tok et bad av safran da han ble skadet, hadde smertefulle ledd og for å helbrede sår. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p54 &59).

Kleopatra tok melkebad med safran. «Safran øker gleden,» sier Cleopatra, «og slapper av lenden for mer følsomhet.» Kleopatra brukte nesten en full kopp safran, oppløst i varmt vann. Hun badet seg i dette varme safranbadet så lenge badet forble varmt. For Kleopatra var det klart: safran øker gleden under sex. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p55).

Medisinsk bruk av safran i svart død og gulsott

I middelalderen ble safran brukt mot «den svarte døden». Mange leger søkte tilflukt i arabiske lærebøker. De fikk sine hjem renset ved å sprinkling safran på bakken eller fordampe safran i olje eller vann. Grevinne Elizabeth av Kent trodde bestemt på det. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p97). På grunn av sin gulaktige farge ble safran også brukt i Europa av tilhengerne av den gamle ‘Læren om signaturene’ som medisin mot gulsott. I øst ble safran ofte brukt til å motvirke mild eller moderat depresjon; safran var kjent for å gi glede og kunnskap.

I England ble safran sett på som en medisin i middelalderen. England hadde mange plager på den tiden. Safran lindret smerten og fikk meslinger, kopper, syfilis og gikt til å forsvinne. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p121). Fordøyelsessystemet ble mer utholdelig etter å ha drukket safransuppe. En oppskrift på hvitvin og mye safran var et perfekt middel for spasmer og kramper. Safran var også kjent i England for å styrke hjertet, lindre hjernen og bekjempe psykisk helsevern. Safran ble ofte brukt i middelalderen i England som Prozac i dag: for å redusere depresjon og følelsen av depresjon. «Når de aktive stoffene i safran har nådd hjertet, forårsaker safran latter og glede.» Forskrivning av safran som behandling for depresjon ble funnet i alle medisinske skrifter og var allment kjent blant befolkningen. (Secrets of Saffron, vagabond livet til verdens mest forførende krydder, Pat Willard, p121-124)

Safran er også høyt verdsatt i øst, spesielt i folkemedisin i India og Tibet. Der var safran en del av oppløftende piller sammen med muskatnøtt, kardemomme, nellik, kanel, ingefær, svart pepper og musk; en sammensetning som, gitt ingrediensene, kan betraktes som et afrodisiakum. Til denne dagen er disse pillene verdsatt av tibetanske buddhister som en av de beste gavene. I Tibet er safran ofte også en ingrediens i medisinsk røkelse. Safran regnes også som en tonic for hjertet og nervesystemet. I India, Tibet og Kina ble safran også brukt som gul / oransje fargestoff for klærne til hinduistiske og buddhistiske munker. Crocin i safran er vannløselig og gir safran sin unike farge. Den gule fargen på den billigere gurkemeie (curcuma) ser lik ut, men er ikke den samme.

I tradisjonell kinesisk medisin brukes safran til sine antiinflammatoriske egenskaper. Safran brukes også som et mageforsterkende middel og som beroligende middel, for kramper, astma og for å behandle blåmerker.

I Marokko finner vi safran for å lette smerten når vi kommer gjennom de første tennene hos barn (ekstern bruk: smertestillende effekt på tannkjøttets slimhinne). Tannkjøttet til barna er smurt med honning og safran, et naturlig basert antiseptisk middel ved hjelp av en gylden ring.

Franske bestemødre brukte også safrante eller melk med safran for å bekjempe menstruasjonssmerter hos unge jenter. Også i gynekologi var safran og anbefales for smertefulle eller uregelmessige perioder og for å stimulere livmoren. Safran ble brukt i Frankrike i lang tid for å bøte på alle slags smerter. Den velkjente sirupen DELABARRE brukes fortsatt til å forhindre eller lindre smerten til de første tennene.

I dag brukes safran fortsatt ofte av farmasøyter, spesielt for å gjøre forberedelser til øynene (øyedråper og øyevann).

På grunn av den bitre bunnen av safran er krydderet egnet til å fremme magens funksjon, mens kroketin har en kolesterolsenkende effekt. Safran kan også brukes til smittsomme sykdommer, fordi safran renser og fjerner blokkeringer av leveren. Safran er en ekte gave fra moder jord. Safran er mer enn verdig navnet super mat.